Tyven Tyven

spør ingen ikko noen

suser i stål i ljåen

spjærer åpen himmel

ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund

uten hvile: blind og stum

snart der så her som lyn

røver øyenstenen din

tyven tyven

finnes ei den bot som bøter

sønderslitte hjerter

ei pardon sparer ingen

hugger ned alle som en

tyven tyven

alle er vi like

for ljåen

hadde han sjel var den en skjæres

røver de som skinner mest

tyven tyven

tyven tyven

røvet øyenstenen

smyger i skyggen

bare vi er igjen

tyven tyven

tok det han fant

alt har vi gjemt

blir aldri glemt

Vi har fulgt Bestemors båre til kirken. Begravelsen er på lille julaften.
Jeg må si at jule stemningen ikke er tilstede i år...