Ja her sitter jeg da... med ispose og ibux...
Hva er en forstuet fot?En forstuet fot er når man vrikker ankelen. Det kan da komme en skade på leddbåndene. Dette ledsages som regel av større eller mindre hevelse og smerter når man prøver å gå på foten.
Avhengig av hvor alvorlig skaden er, varere disse symptomene fra 1 til 4 uker, men det kan være ubehag ved større skader i opptil 3 måneder. Med skikkelig gjennopptrening vil de fleste bli helt bra.
Noen få kan ha vedvarende smerter og fornemmelse av slark i ankelen. Disse krever en nærmere undersøkelse for å finne årsaken.
Hvordan forstuer en foten?
Skaden oppstår i det man vrikker ankelen. I langt de fleste tillfeller vris foten innover slik at det er leddbåndene på den utvendige siden av foten som tar skade. Kun sjelden opplever man at foten vris utover, og at man skader leddbåndene på innsiden.
Oftest forekommer forstuing av ankelen i idretts sammenheng, men det kan oppstå i hverdagen også.
Hvis en ikke har trent opp ankelen etter tidligere forstuvinger, er man mer tilbøyelig til å pådra seg nye.
Hvordan oppleves en forstuet fot?I forbindelse med vridning av foten, kjenner man større eller mindre smerter. Noen ganger kan det gå litt tid før smerten kommer, andre ganger kjenner man smerten umiddelbart.
Smerten er ikke alltid et korrekt uttrykk for hvor stor skaden er. En del angir at de i forbindelse med overtråkket, hørte et smell i ankelen, og dette kan være et tegn på at noen leddbånd er avrevet.
Vridningen etterfølges også av en hevelse. Jo hurtigere og mer voldsom denne viser seg, jo større er anntagelig skaden.
Hevelsen kommer som følge av at det oppstår en blødning i det ødelagte vevet. Det er denne blødningen som er årsaken til at foten etter en stund blir blå eller svart i området hvor skaden skjedde. At foten er misfarget helt ned til fotsålen, skyldes at tyngdekraften trekker noe av blodet ned.
Hva er faresignalet?Det er ikke noe egentlig faresignaler. Men hvis man etter en tidligere forstuing føler at man er litt mer ustabil i ankelen, er det viktig å søke hjelp slik at man får skikkelig opptrening. Ustabiliteten kan oppleves som om en har et styringsproblem med ankelen, eller at man har vanskelig for å holde balansen når en kun står på den affiserte foten.
Hva kan en gjøre selv?Når skaden er skjedd, er det viktig at man får riktig førstehjelp. Førstehjelpen går ut på å kjøle ned skadede steder så hurtig som mulig. Dermed reduseres hevelsen og smertene blir mindre. Førstehjelpen baserer seg på RIKE- prinsippet. Det står for Ro - Is - Kompression og Elevering.
Ro -Den skadede ankelen skal holdes i ro de første 24 - 28 timene for å forhindre en eventuell forværring av skaden.
Is - På det skadde stedet legges noe kaldt. Man kan bruke spesielle ispakninger, isterninger eller for eksempel frosne erter. Isen må aldri legges direkte på huden fordi det da kan føre til forfrysning. Istede bruker en noe tøystoff mellom huden og isen. Det legges is på i 20 minutter hver time. Som et minimum må skaden behandles med is i 3 timern, men en kan godt ha effekt av is i hele det første døgnet.
Kompresjon - Utenpå isen legges en komprimerende forbinding. Denne skal være fast, men ikke så stram at tærne blir blå. Best er bruk av en elastisk bandasje, lagt på fra tærne til midt på skinnleggen.
Elevering - Foten skal om mulig holdes enn hjertehøyden. Dvs at hvis man ligger flatt skal foten hvile på noen puter, en spesiell skinne eller noe annet en har for hånden. Hvis man sitter kan benet hvile på et bord eller en stol. Også de nærmeste dagene bør foten holdes høyt når man ligger eller sitter.
Hvordan stiller legen diagnosen?Legen undersøker hvor stor hevelsen er, og hvor hevelsen sitter. Videre ser legen om det er ømt på steder som svarer til leddbånd eller knokler. Han kan også undersøke om det er noen form for slark i ankelen.
Hvis det er mistanke om brudd, kan man ta et røntgenbilde.
Hvordan er prognosen?Den umiddelbare ømheten kan vare fra en til fire uker avhengig av skadens omfang. Utover dette kan en oppleve belastningsrelaterte smerter i opptil 3 måneder. Etter en større forstuing kan en, hvis en trener opp foten skikkelig, tidligst gjennoppta konkurranser etter ca 6 uker. Noen få kan pådra seg mer enn bare skader i leddbåndene ved forstuingen, og de fortsetter med smerter eller kan føle ustabilitet i ankelen. Disse må undersøkes nærmere for å finne årsaken.
BehandlingDen primære behandlingen med RIKE er viktig.
Utover dette er det viktig å ha tålmodighet til skikkelig gjenopptrening. I denne fasen må en holde seg innenfor smertegrensen, slik at en ikke provoserer frem ytterligere irritasjon i foten.
Gjennopptreningen består først av å komme i gang å bevege foten. Dette kan en begynne med etter 1-2 døgn. Etter dette skal man gjøre mye balansetrening, dels på gulvet, og delvis på vippebrett og trampoline. Dette er viktig for å oppnå stabilitet i leddbåndene igjen. En bør også trene styrke, men dette kommer noe senere ut i forløpet. Gjennom å løpe i kompliserte løpmønstre (f.eks sikksakk og åttetall etc) kjenner en gradvis mindre og mindre smerte. Man skal gjennom en sakte opptrening til den idretten man dyrker. Når en kan trene for fullt uten smerter, kan en begynne å konkurrere igjen.
Dersom en ikke trener ankelen skikkelig opp, risikrerer en å få "løse ankler" eller "for lange leddbånd." Ofte blir en da plaget av hyppigere skader. Disse problemene kan nesten alltid unngås med tålmodighet og fornuftig opptrening. Det er bedre å ha en idrettsutøver som kan være med hele tiden i en halv sesong, enn en som kun kan være med 5 minutter en gang iblant, og har vondt resten av sessongen.
Hvilke legemidler kan brukes?Legen kan ordinere betennelsesdempende medisiner, de såkalte NSAID eller "antiflogistika." Ibruprofen er nok et av de best kjente, men det finnes mange preparater med tilsvarende virkning. Hvilken som er billigst kan variere.
Etter et opplegg av Hans Gad Johansen (spesialist) og Ejnar Kuur (overlege)
Kilde: NettDoktor.no