Veien videre...

I dag er en merkedag. En merkedag av det triste slaget.. Det er rart med disse dagene, hvordan savnet veller opp i oss og minnene om de vi har mistet blir vonde å bære. Vonde fordi den vi er glad i ikke lenger er hos oss lenger. For min del er det min kjære bestemor som forlot oss for fire år siden på denne datoen. Nå var min bestemor så heldig å ha hatt et godt liv alt i alt. Og hun har gitt oss alle mange gode minner. Vi sto hverandre veldig nær og har mange mange gode minner etter henne. Det var et sjokk da hun sovnet inn på sykehuset etter en akutt innleggelse... Aldri ante vi (eller legene) at hun skulle forlate oss da. Tidligere i år forlot også min kjære bestefar oss, da han tapte kampen mot kreften. Så på disse dagene som er litt ekstra tunge, trøster jeg meg med at de har hverandre - at de igjen er sammen et eller annet sted...